For fire dager siden kom vi til Santiago, Chile, var der i tre dager. Bortsett fra en minneverdig avskjeds Pub Crawl til ære for Hans Jørgens hjemreise, var det ikke så mye vi gjorde i Chiles hovedstad. Dermed får Santiago æren av å kun være representert med ett bilde på bloggen. På den positive siden, hadde hostellet svømmebasseng og været var fint. Det tilsa et av de siste krampaktige forsøk på å forbedre brunfargen.
To timers busstur unna Santiago, ligger Valparaiso. I motsetning til hovedstaden, ligger "Valpo" ved sjøen. Spør du meg, en helt fantastisk by! Bratte åssider som stuper ned mot sjøen og en spesiell atmosfære. Ikke alle nabolagene har en like hyggelig atmosfære vel og merke. Reiser med en ire, Kieran, og siden han ligner på meg i innstilling, måtte vi selvfølgelig gå helt til det høyeste punktet for å få det beste overblikket over byen. Etter å ha fått 6-7 advarsler som alle inneholdt "ojo" (pass opp) eller "peligroso" (farlig), kom vi endelig til toppen da mørket begynte å falle på. Det skumleste for oss var vel heller alle løshundene som henger rundt oppi åsene rundt byen. Heldigvis var de skumleste av de i bånd, og ingen av dem tok hverken kamera eller penger...
Dagen etter våget jeg meg ut på en joggetur i samme nabolag. Joggeturen ga assosiasjoner til utallige timer tilbrakt gående og løpende opp slalåmbakker i mine yngre dager. Hadde ingen sjanse til å løpe hele veien. Skylden får deles mellom ekstremt bratte bakker og halvveis dårlig form. Jeg valgte å utvide turen litt ved å følge etter en hest på noen stier ned mot byen igjen. Kan aldri løpe SAMME veien tilbake...! Etter å ha kommet ned til bebyggelsen ble det litt for mange aggressive løshunder å håndtere på et tidspunkt. Men alt ordner seg for snille gutter sies det. Så også denne gangen! Eneste mèn etter turen var litt kløe etter stikking fra busker. Såpass får jeg vel tåle.
Det tredje det er ekstremt mye av her, i tillegg til løshunder og heiser for å frakte folk opp i høyden, er gatekunst. Det finnes grafitti på hvert gatehjørne. Denne grafittien kan med rette kalles gatekunst. Prøvde å dokumentere på beste vis da vi gikk rundt i byen. Litt i meste laget, om noen hadde spurt en sulten ire rundt før lunsj. Her følger bilder:
 |
| Santiago. |
 |
| Dans i gata. Hadde litt for stive hofter til å slenge meg med. Kanskje i morgen... |
 |
| Valgte å løpe ned til høyre her... |
 |
| Begynte å bli litt Favela-aktig mot toppen her. |
 |
| Selvfølgelig er det brattere i virkeligheten! |
 |
| En av mange. |
 |
| Også en mange heiser i byen. |
Avslutter bildeserien med et lite utvalg gatekunst.
Blir en dag til her, før nesa vendes mot nord, La Serena heter visstnok stedet. Tror ikke det er noen verdensmetropol, men tiden får vise!
Så gøy å lese bloggen din, har ikke sett den før nå! Men åh, så heldig du er som fortsatt befinner deg i Sør-Amerika, mens andre av oss omtrent er begravd i snø og kuldegrader her oppe i Norge. Fortsett å legge ut sånne bilder til å bli misunnelig av! :)
SvarSlettDet skal jeg gjoere! Nae skal jeg snart til Bolivia. Tror det blir litt mindre sol og strand der... Kos deg hjemme i Norge! Snoe kan vaere fint det ogsa:-)
SvarSlett