Påskeblogg fra Peru-Ecuador

Dette blogginnlegget er delt i fem deler med varierende lengde og innhold, for å tekkes et bredt publikum. Her er det noe for enhver smak. Fotballkamp for den fotballinteresserte, påskekrim for den, ja, påskekrimsinteresserte, reisebrev fra Jon Lukes og min sin første busserfaring, reiseinformasjon om Huanchaco,Peru, og til slutt en velkomsthilsen fra Ecuador. Grunnet besøk fra Norge (G2 – konferansen som holdes i Peru/Ecuador) blir det en betraktelig lengde på denne bloggem. To personer har dobbelt så mange ideer som én. Bloggen inneholder som alltid bilder videoer. Jeg minner om at det er mulig å lese og se på bilder og video i flere etapper, noe en hendig innholdsfortegnelse vil hjelpe deg med. God fornøyelse!

Det var bestilt henting på flyplassen i Lima/La agencia de viaje habia pedido por asistencia  para ayudar  a mi amigo de Noruega.

Innholdsfortegnelse

Kapittel 1: Fotballkamp

Kapittel 2: Påskekrim: Flukten fra Begerpolitiet!

Kapittel 3: Reisebrev Lima-Trujillo (uten bagasje)

Kapittel 4: Kartlegging av strandstedet Huanchaco

Kapittel 5: «Velkommen til Ecuador»

Kapittel 1: Fotballkamp Peru-Chile (1-0) VM - kvalik

Da G2  - konferansen ble planlagt for noen måneder siden ble det tidlig sjekket muligheter for å se fotballkamp under Jon Lukes Sør Amerika – besøk. Det var da perfekt at en av Perus landslags viktigste kamp ble spilt samme dagen som hans ankomst. Jeg var i Lima et par dager før for å ordne alt det praktiske (dvs kjøp av billetter).  Siden alt hadde vært utsolgt i lang tid , dette var ikke Norge-Albania, måtte Mangerud ut på det svarte marked for å ordne dette, til det tredobbelte av prisen. Men 300 NOK var spiselig for oss. Henting på flyplassen ble også ordnet av det lokale reisebyrået for å få tid til møtevirksomhet i forkant (les begerklemming). 1.omgang var skuffende av hjemmelaget, men ble fulgt opp av en andreomgang av betraktelig bedre format. Nr 10, Farfán, som vi hadde drakt til, scoret det avgjørende målet i slutten av kampen. Altså ble det en lykkelig slutt.

Norgesbesoek/ Visita de Noruega!

Som sagt var ikke dette Norge-Albania/como ya dicho, no fue Noruega-Albania.

Utenrikskorrespondent Mangerud gir rapport etter kampen.

Kapittel 2: Påskekrim: Flukten fra Begerpolitiet

Dag 2 av Jons opphold hadde vi ikke mange planer. Jon foreslo at vi skulle kjøpe inn leskedrikk (beger) for å klemme igang dagen ved Limas vakre strender. Etter morgenens innkjøp, kom vi fram til stranden. -Så vakkert det er, utbrøt Jon, da vi så ut over Stillehavet så langt vi kunne se. Men ikke før kommentaren var falt, avbrøt en skarp stemme idyllen: -Buenos dias, Señores! Var det oss denne stemmen var myntet på? Ja, det var det! Mannen med den skremmende stemmen rullet mot oss med myndige kast på rullestolen. Skjelvende, stotret vi fram: -Buenos dias Señor. -Forlat stedet umiddelbart, sier mannen, som viste seg å representere det fryktete Begerpolitiet. Vi kunne ikke annet enn å adlyde denne myndige og skremmende mannens befalinger, og forlot stedet med halen mellom beina. Fortsatt bærende på dagens innkjøp.

-Puh, endelig er vi borte fra denne skremmende mannen, hvisket vi til hverandre. Men ikke før vi trodde vi var i sikkerhet, åpenbarte Begerpolitiet seg på nytt. Denne gangen på sykkel, og en med blankpolert 9mm i bukselinningen! -Dere må gå videre, og ikke se dere tilbake før dere har kommet til neste bydel! Denne gangen var det ikke tvil, ferden måtte fortsette. Vi følte oss drevet fra skanse til skanse. Videre gikk vi, lenger bort enn vi noensinne hadde vært. Vi fant et fredelig sted langs stranden og klemte nedpå det siste vi hadde av remedier. Men plutselig, opp av intet, dukket Begerpolitiet (fra nå av BP) opp på nytt, kjørende på motorsykkel. Kast begerboksene umiddelbart, befalte offiseren. Som sagt så gjort. Vi kunne ikke annet enn å adlyde. Denne gangen hadde vi fått nok. -Nå må vi spise, det kan ikke BP si noe på! I det vi gikk for å spise kom en kvinne mot oss. -Cerveza? , spurte hun. Hun hadde åpenbart sett oss ut som en målgruppe for varene hun solgte fra kjølebagen sin. Hva kunne vi gjøre? Si nei til dette tilbudet? Hvis det selges Beger, må det da være lov til å klemme det også, tenkte vi høyt.

Tilfredse med dette, returnerte vil til stedet like ved. Men ut av intet, dukket BP opp på nytt. Igjen på motorsykkel. -Jeg har blitt oppringt fra Bps kamerasentral, som observerer dere her på stranden, sa Bps representant. - Dere må forlate stedet umiddelbart! -Har dere kjøpt av damen der borte? -Ja, det har vi, sa vi. - Hun er vår muldvarp her nede på stranden. Kameraer, muldvarper og uniformert BP kunne vi ikke stå i mot. Vi var utvist fra stedet, og befant oss motløse, fulle av frykt for intensiv overvåkning, i en annen bydel og ute av BPs myndighetsområde.. Vi var langt bortefra vår hjemmebydel, midt i 9 millioners-byen Lima. Men i det miste var faren over! Lettede tok vi taxi tilbake til hostellet. Ankommende til hostellet møtte vi igjen uniformert BP. Det var den syklende BP fra tidligere i dag! Denne gangen var det ikke tvil. - Vi må forlate byen umiddelbart, sa Jon. Som sagt så gjort, rett til bussterminalen bar det. Først drevet ut fra bydelen, og til sist drevet ut av hele byen! Men i det minste i sikkerhet.

Medbragt fra Norge/Fernet Branca traido de Noruega.

Det var flere som flyktet fra Begerpolitiet/otra gente huyendo de la Policia de cerveza.

Kapittel 3: Reisebrev Lima-Trujillo (uten bagasje)

Hvis du har lest forrige kapittel, vet du at reisefølget måtte forlate Lima i hui og hast, toppmøtet G2 måtte fortsette i nye møtelokaler. Reisebrevet  skal ikke handle om skremmende møter med autoriteter, men heller om ting som skjedde på reisen til Trujillo (nord i Peru).

Vi var tidlig på plass på bussterminalen til «Movil Tours i Lima». Så tidlig at vi måtte legge igjen bagasjen for å finne et sted å spise i nabolaget. Bussen skulle gå 2230 og vi ble bedt om være tilbake en halvtime før. Derfor hadde vi god tid til å gå runder rundt kvartaler og kjøpe juice på hvert gatehjørne (for å bruke tid). Vel tilbake ville vi forsikre oss om at bagasjen ble tatt hånd om etter våre behov. Det vil si at den kom med på bussen. Derfor spurte jeg om vi trengte å hente den før vi gikk ombord på bussen. På denne forespørselen, var svaret nei. Selv om svaret var nei, var det likevel en viss skepsis i reisefølget angående bagasjen. Derfor satt vi oss på en balkong der vi hadde god oversikt over all bagasjelasting. Vi så at bagasje ble lastet på, men så ikke vår egen bagasje, uten at vi gjorde noe mer ut av det. Plutselig fikk vi dårlig tid, da det viste seg at alle som sto i kø for å gå ombord, ikke sto i kø allikevel. Sekunder før bussen gikk uttalte Jon: «nå skal jeg stå her å observere køen litt, jeg (den som viste seg å ikke være kø...). Men vi kom oss på.

Neste dag, endelig framme i Trujillo, skulle vi hente bagasjen. Det kunne vi ikke, siden bagasjen hadde blitt igjen Lima. Da jeg i Lima spurte om jeg trengte å hente bagasjen før vi skulle gå ombord, glemte jeg å presisere NÅR det var ønskelig at bagasjen skulle komme fram.

Kapittel 4: Kartlegging av strandstedet Huanchaco

På oppdrag fra diverse reisebyråer hjemme i Norge, var deler av G2s oppgave å kartlegge stedet Huanchaco for framtidig turisme. Vi dro derfor for å se nærmere på dette stedet nære Trujillo. Det skal legges til at det også var interessant for oss å finne et egnet sted med strand for vår møtevirksomhet. Her er bilder og video:

Innhenting av informasjon. Det er viktig å snakke med de lokale/Es importante hablar con los locales para obtener información.

Observasjoner noteres/apuntos de las observaciones hecho.

Første bar inspisert/El primer bar que estuvimos probando.

Observasjon av strand/observación de la playa.

Fiskebåter observeres/observación de los botes.

Begerinspeksjon/Inspección de la cerveza.

Inspeksjon av souvenirer/Inspección de los artesenales.

Videoevaluering av Huanchaco/Informe de los encuentros hecho.

Kapittel 5: «Velkommen til Ecuador»

Viktig fakta om landet vi er i blir gitt i denne filmen/Este video contiene información importante sobre Ecuador.

Takk for meg (oss) for denne gangen. Med et så idévennlig miljø, skal man ikke se bort fra at det kommer en blogg til.

Machu Picchu

Da jeg planla 10 mnd i Latin Amerika, var Machu Picchu det eneste stedet jeg hadde planlagt å se. Da sier det seg selv at det blir blogg! Templer har jeg jo sett før, se blogg fra Kambodsja:  http://asiatur09.blogspot.com/2009/03/kambodsja.html . Siden jeg synes templene i Kambodsja var helt fantastiske, var jeg redd for å bli skuffet over Machu Pichu og de andre templene rundt. Derfor har jeg spurt alle jeg har møtt de siste ukene om hvordan opplevelsen var. Litt varierende svar å få, men de som hadde sett templene i Angkor, sa at de var bedre. Dermed fikk jeg skrudd ned forventningene litt.

I mine øyne kan allikevel ikke templene og konstruksjonene jeg har sett her, sammenlignes med de jeg så i Asia. I tillegg er de bygget senere, fram til da spanjolene kom på 1500-tallet. Men jeg er langt fra skuffet totalt sett. Landskap og templenes beliggenhet er imponerende. Turen jeg tok, den klassiske Inka trail er 42 km lang og ligger i høyder mellom 2400 moh og 4200 moh. Dermed ble det en del opp og ned, og litt slitne bein etter hvert, når jeg ikke klarte å stagge mitt eget konkurranseinnstikt på vei opp mot toppene. Den ene "etappen" med 900 meters stigning opp mot 4200 moh ble unnagjort på halvtimen, noe som innebar en ventetid på halvannen time.. Klarte til og med å slå bærerne (de hadde dobbelt så tung sekk). MEN, jeg klart å nyte turen for det. Fantastisk landskap å skue! Må legge til at den kjente Inca trail, som jeg gikk, som nevnt er 42 km lang. Men totalt sett var det veier helt fra Santiago, Chile og opp til Colombia. Og kanskje mer som ikke ennå er oppdaget.

Nevnte jeg bærerne? Vi var en gruppe på åtte turister, men for å bære alt utstyret vi trengte under disse fire dagene, har de bærere. Disse gutta kommer fra høytliggende landsbyer rundt omkring Cusco, og jobben deres er, ja, å bære. Som f.eks telt til å sove i, spisetelt, all mat til 23 personer. I tillegg til bæring ordner de ALT for oss. Det eneste vi trengte å gjøre var å sette oss ved bordet, få servert mat, for så å legge seg i det allerede oppsatte teltet. Altså, ren luksus. I tillegg var maten upåklagelig. Dette medførte at Mangerud ikke klarte å stoppe å spise, noe som i kombinasjon med løping i høyden medførte hyppige dobesøk de to siste dagene. Det er min teori, nok om det.

Turen ble gjort i regntiden, så litt regn var det selvfølgelig, men mest om nettene. Siste dagen da vi kom til Machu Picchu om morgenen, var det overskyet. Etter hvert forsvant skyene og jeg fikk sett stedet fra alle mulige vinkler.

Her kommer bilder, ikke bare fra Machu Picchu og Inca trail, men også noe fra Cusco i dagene før turen. Velbekomme:-)

Cusco.

Noen tror mer en andre. Haleluja!

Store steiner som ble løftet på i gamledager..

Billettluka trenger ikke å være større...

Real Garcilago, fra Cusco.

Litt skuffende fans. Spilte mer enn de sang.

Turgruppa ved turens start.

Høyeste punkt på ruta.

Hele gjengen, inkl kokk, sikkerhetssjef, koordinator og bærere.

Turgjengen ved det høyeste punktet.

Llamaer holder ruinene vedlike.

Fantasisk utsikt fra camp 2.

John David og jeg slapper av litt i regnværet på 4000 moh. Godt med poncho!

Noen bærer mer enn andre.

Guiden, Roger.

Inka tempel. BOO JAA!

Tok et bad i fossen her.

Kake siste dagen. Ikke kjøpekake, men bakt i leiren.

Gjengen (Red Army) i arbeid.

Utsikt fra "The sun gate". Jeg peker på Machu Picchu.

Utsikten gjorde at jeg måtte ta turen om igjen. Bedre utsikt denne gangen, Machu Picchu kan ses i bakgrunnen.

Det siste måltid.

Kjærlighet mellom Norge og Australia.

Begivenheten krevde et fleksing av biceps.

Fin bro, men den var stengt...

Machu Picchu, med Wayna Picchu i bakgrunnen.

Machu Picchu.

Veien opp til Sun Gate, her gikk vi ned uten å se noe. Slik så forørvrig Inka trail ut det meste av veien.

Det observante øyet klarte sikkert å se noen bilder fra en fotballkamp. Litt laber stemning, så litt skuffende. Kampen må kunne karakteriseres som de brente sjansers kamp. Hjemmelaget burde ha vunnet 6-7 - 0. Mest interessant og noe komisk var det at publikum lo hver gang en 3 (minst) meter høy afrikaner gjorde noe på banen. "Haha, negro, hahahha" flirte publikum..Tror ikke SOS rasisme, avdeling Peru tar tak umiddelbart. De ser annerledes på bruk av personkarakteristikker/utseende her nede.

Ang fotballkamp, så har jeg en avtale med Hr Jon Luke om å se Peru-Chile i VM-kvalikk neste uke. Regner med at det blir mer trøkk der! Takk for nå.