Tor Håkons Sør Amerika tur: Påskeblogg fra Peru-Ecuador

Dette blogginnlegget er delt i fem deler med varierende lengde og innhold, for å tekkes et bredt publikum. Her er det noe for enhver smak. Fotballkamp for den fotballinteresserte, påskekrim for den, ja, påskekrimsinteresserte, reisebrev fra Jon Lukes og min sin første busserfaring, reiseinformasjon om Huanchaco,Peru, og til slutt en velkomsthilsen fra Ecuador. Grunnet besøk fra Norge (G2 – konferansen som holdes i Peru/Ecuador) blir det en betraktelig lengde på denne bloggem. To personer har dobbelt så mange ideer som én. Bloggen inneholder som alltid bilder videoer. Jeg minner om at det er mulig å lese og se på bilder og video i flere etapper, noe en hendig innholdsfortegnelse vil hjelpe deg med. God fornøyelse!

Det var bestilt henting på flyplassen i Lima/La agencia de viaje habia pedido por asistencia para ayudar a mi amigo de Noruega.

Innholdsfortegnelse

Kapittel 1: Fotballkamp

Kapittel 2: Påskekrim: Flukten fra Begerpolitiet!

Kapittel 3: Reisebrev Lima-Trujillo (uten bagasje)

Kapittel 4: Kartlegging av strandstedet Huanchaco

Kapittel 5: «Velkommen til Ecuador»

Kapittel 1: Fotballkamp Peru-Chile (1-0) VM - kvalik

Da G2 - konferansen ble planlagt for noen måneder siden ble det tidlig sjekket muligheter for å se fotballkamp under Jon Lukes Sør Amerika – besøk. Det var da perfekt at en av Perus landslags viktigste kamp ble spilt samme dagen som hans ankomst. Jeg var i Lima et par dager før for å ordne alt det praktiske (dvs kjøp av billetter). Siden alt hadde vært utsolgt i lang tid , dette var ikke Norge-Albania, måtte Mangerud ut på det svarte marked for å ordne dette, til det tredobbelte av prisen. Men 300 NOK var spiselig for oss. Henting på flyplassen ble også ordnet av det lokale reisebyrået for å få tid til møtevirksomhet i forkant (les begerklemming). 1.omgang var skuffende av hjemmelaget, men ble fulgt opp av en andreomgang av betraktelig bedre format. Nr 10, Farfán, som vi hadde drakt til, scoret det avgjørende målet i slutten av kampen. Altså ble det en lykkelig slutt.

Norgesbesoek/ Visita de Noruega!

Som sagt var ikke dette Norge-Albania/como ya dicho, no fue Noruega-Albania.

Utenrikskorrespondent Mangerud gir rapport etter kampen.

Kapittel 2: Påskekrim: Flukten fra Begerpolitiet

Dag 2 av Jons opphold hadde vi ikke mange planer. Jon foreslo at vi skulle kjøpe inn leskedrikk (beger) for å klemme igang dagen ved Limas vakre strender. Etter morgenens innkjøp, kom vi fram til stranden. -Så vakkert det er, utbrøt Jon, da vi så ut over Stillehavet så langt vi kunne se. Men ikke før kommentaren var falt, avbrøt en skarp stemme idyllen: -Buenos dias, Señores! Var det oss denne stemmen var myntet på? Ja, det var det! Mannen med den skremmende stemmen rullet mot oss med myndige kast på rullestolen. Skjelvende, stotret vi fram: -Buenos dias Señor. -Forlat stedet umiddelbart, sier mannen, som viste seg å representere det fryktete Begerpolitiet. Vi kunne ikke annet enn å adlyde denne myndige og skremmende mannens befalinger, og forlot stedet med halen mellom beina. Fortsatt bærende på dagens innkjøp.

-Puh, endelig er vi borte fra denne skremmende mannen, hvisket vi til hverandre. Men ikke før vi trodde vi var i sikkerhet, åpenbarte Begerpolitiet seg på nytt. Denne gangen på sykkel, og en med blankpolert 9mm i bukselinningen! -Dere må gå videre, og ikke se dere tilbake før dere har kommet til neste bydel! Denne gangen var det ikke tvil, ferden måtte fortsette. Vi følte oss drevet fra skanse til skanse. Videre gikk vi, lenger bort enn vi noensinne hadde vært. Vi fant et fredelig sted langs stranden og klemte nedpå det siste vi hadde av remedier. Men plutselig, opp av intet, dukket Begerpolitiet (fra nå av BP) opp på nytt, kjørende på motorsykkel. Kast begerboksene umiddelbart, befalte offiseren. Som sagt så gjort. Vi kunne ikke annet enn å adlyde. Denne gangen hadde vi fått nok. -Nå må vi spise, det kan ikke BP si noe på! I det vi gikk for å spise kom en kvinne mot oss. -Cerveza? , spurte hun. Hun hadde åpenbart sett oss ut som en målgruppe for varene hun solgte fra kjølebagen sin. Hva kunne vi gjøre? Si nei til dette tilbudet? Hvis det selges Beger, må det da være lov til å klemme det også, tenkte vi høyt.

Tilfredse med dette, returnerte vil til stedet like ved. Men ut av intet, dukket BP opp på nytt. Igjen på motorsykkel. -Jeg har blitt oppringt fra Bps kamerasentral, som observerer dere her på stranden, sa Bps representant. - Dere må forlate stedet umiddelbart! -Har dere kjøpt av damen der borte? -Ja, det har vi, sa vi. - Hun er vår muldvarp her nede på stranden. Kameraer, muldvarper og uniformert BP kunne vi ikke stå i mot. Vi var utvist fra stedet, og befant oss motløse, fulle av frykt for intensiv overvåkning, i en annen bydel og ute av BPs myndighetsområde.. Vi var langt bortefra vår hjemmebydel, midt i 9 millioners-byen Lima. Men i det miste var faren over! Lettede tok vi taxi tilbake til hostellet. Ankommende til hostellet møtte vi igjen uniformert BP. Det var den syklende BP fra tidligere i dag! Denne gangen var det ikke tvil. - Vi må forlate byen umiddelbart, sa Jon. Som sagt så gjort, rett til bussterminalen bar det. Først drevet ut fra bydelen, og til sist drevet ut av hele byen! Men i det minste i sikkerhet.

Medbragt fra Norge/Fernet Branca traido de Noruega.

Det var flere som flyktet fra Begerpolitiet/otra gente huyendo de la Policia de cerveza.

Kapittel 3: Reisebrev Lima-Trujillo (uten bagasje)

Hvis du har lest forrige kapittel, vet du at reisefølget måtte forlate Lima i hui og hast, toppmøtet G2 måtte fortsette i nye møtelokaler. Reisebrevet skal ikke handle om skremmende møter med autoriteter, men heller om ting som skjedde på reisen til Trujillo (nord i Peru).

Vi var tidlig på plass på bussterminalen til «Movil Tours i Lima». Så tidlig at vi måtte legge igjen bagasjen for å finne et sted å spise i nabolaget. Bussen skulle gå 2230 og vi ble bedt om være tilbake en halvtime før. Derfor hadde vi god tid til å gå runder rundt kvartaler og kjøpe juice på hvert gatehjørne (for å bruke tid). Vel tilbake ville vi forsikre oss om at bagasjen ble tatt hånd om etter våre behov. Det vil si at den kom med på bussen. Derfor spurte jeg om vi trengte å hente den før vi gikk ombord på bussen. På denne forespørselen, var svaret nei. Selv om svaret var nei, var det likevel en viss skepsis i reisefølget angående bagasjen. Derfor satt vi oss på en balkong der vi hadde god oversikt over all bagasjelasting. Vi så at bagasje ble lastet på, men så ikke vår egen bagasje, uten at vi gjorde noe mer ut av det. Plutselig fikk vi dårlig tid, da det viste seg at alle som sto i kø for å gå ombord, ikke sto i kø allikevel. Sekunder før bussen gikk uttalte Jon: «nå skal jeg stå her å observere køen litt, jeg (den som viste seg å ikke være kø...). Men vi kom oss på.

Neste dag, endelig framme i Trujillo, skulle vi hente bagasjen. Det kunne vi ikke, siden bagasjen hadde blitt igjen Lima. Da jeg i Lima spurte om jeg trengte å hente bagasjen før vi skulle gå ombord, glemte jeg å presisere NÅR det var ønskelig at bagasjen skulle komme fram.

Kapittel 4: Kartlegging av strandstedet Huanchaco

På oppdrag fra diverse reisebyråer hjemme i Norge, var deler av G2s oppgave å kartlegge stedet Huanchaco for framtidig turisme. Vi dro derfor for å se nærmere på dette stedet nære Trujillo. Det skal legges til at det også var interessant for oss å finne et egnet sted med strand for vår møtevirksomhet. Her er bilder og video: